Jakten på LP1-tittelen…

Enda et stevne
Lørdag 22.september tok jeg turen til Fredrikstad Brukshundklubb. Ayla og jeg er på jakt etter LP1-tittelen, så da må vi sanke inn 3 stk 1.premier i klasse 1. Første forsøk på Brårud gikk jo supert, så var spent på hvordan det ville gå nå…

Turen og opplevelsen
Vi startet hjemmefra kl 7 om morgenen. Oppmøte kl 10, men det tok ca 2 timer å kjøre. Vi var fremme ca kl 9 og da jeg gikk ut av bilen holdt jeg på å blåse overende… Det var bare å holde på hatten og finne et sted jeg kunne lufte Ayla. Erfaringen sier nå at hun må få gått/løpt litt fra seg før hun er klar for å trene/konkurrere. Vi fant et stubbjorde og uten båndtvang var det fritt frem for Ayla til å strekke på beina i 20 minutter 🙂

Det var mange hyggelige folk på plassen. Skravla gikk av seg selv og nervøsiteten tok en bitteliten pause. Opprop og jeg skulle starte som nr 4. Nr 1 kom ikke, så da ble vi nr 3 – helt greit for meg.

Fellesdekk – en opplevelse i seg selv… 4 stk: Schæfer, Toller, Ayla og Toller på rekke og rad. Kommanderer ned og etter ca 10 sekunder reiser Schæferen seg og lusker bort til eier. Ayla ligger! Før 1min var gått spurter Toller nr 1 ut av ringen. Ayla ligger! Da hun begynner å leke, så klarer ikke Toller nr 2 å holde seg, så hun spurter også ut etter Toller nr 1 – rett foran snuta til Ayla. AYLA LIGGER!!! Det neste minuttet, sånn ca, var nervepirrende! Ayla strakte hals og ørene stod frem som paraboler. Hun fulgte nøye med på det som skjedde utenfor ringen, la seg ned på skinka, men HUN LÅ!! Da er det helt greit å miste ett poeng på den stillingsendringen 🙂

Individuelt
Vår tur kom og nervøsiteten gjorde sitt inntog. Kom vi til å klare å finne bobla som vi gjorde på Brårud? Ja, det gjorde vi! Hele programmet gikk superdupert og jeg er bare så stolt av Ayla, og ja, faktisk meg selv også! Karakterene snakker for seg selv:

Resultat
Vi sanket inn 185,5 poeng og ble nr 2 i klassen, bare slått med 3,5 poeng, altså det ene poenget vi mistet i fellesdekken. Men herregud, jeg er bare så utrolig fornøyd! 2 stk 1.premier på 2 stevner..!!

Hvor ferden går videre? Den som venter får se 😉

 

Skrevet i Lydighet | Kommentarer er skrudd av for Jakten på LP1-tittelen…

Debut lydighet klasse 1

Så var endelig debuten i lydighet klasse 1 unnagjort. Vi hoppet i det og startet hos Eidsvoll Hundeklubb 16/9-18 ?

Etter flere år uten å konkurrere var jeg i grunnen riiiimelig nervøs på forhånd. Lørdagen før gikk vi treningskonkurranse i klubben til svimlende 191,5 poeng. Fallhøyden ble jo da himmelhøy og jeg begynte å grue meg til debuten så fort vi var ferdige med vårt program. Fant ut at jeg måtte være realistisk og tenke at på hjemmebane er vi best, men på bortebane ønsket vi å være knallgode… Var jo bare å hoppe i det ?

Hver dag i en uke våknet jeg med nervøsitet og tenkte «hjelp, en dag nærmere»… Vi fikk ikke mulighet til å trene som ønsket den uka, men mulig det likesågreit er bra sånn før konkurranse. Er vel som til eksamen – det du ikke kan dagen før, det lærer du ikke ved å ni-lese… Det går som det går ?

Dagen kom og jeg kjente på nervøsiteten, men var overraskende rolig. Hadde på forhånd planlagt hva jeg skulle gjøre. En time før oppmøte tok jeg med Ayla og Saldo ut på tur. 20min i skogen med tiss og bæsj ? Tilbake i bilen. Ta med bur og stol til ringen. Hente Ayla. Tusle litt rundt og varme opp bittelitt før hun ble lagt i buret.

Opprop – det var tid for vår klasse…

Jeg skulle gå som nr 2 og være i første fellesdekk. Nr 1 dukket aldri opp, så jaja, da må vi jaggu gå først… Og ojsann, plutselig skulle vi gjøre oss klare! Ble 2min oppvarming ??

Felles har vi slitt med og jeg håpet på 7,5 poeng, da skulle jeg være fornøyd hadde jeg bestemt meg for! 3 hunder i felles. Vi dekker ned, ene hunden begynner å tulle med hopp og sprett. Eier velger å gå ut av ringen allerede før vi har gått i fra. Ayla og Tolleren ved siden av ligger igjen. Etter ca 1min reiser Tolleren seg og går til eier – Ayla ligger!! Urolig, men hun ligger!!! 7,5 poeng ???

Varme opp?, spør dommer Rune Bjerkelund. Nei, vi kjører på sier jeg ?

Deretter gikk vi inn i bobla. Vi klarte det! Du och jag, Ayla ❤ Alt forsvant rundt meg. Hørte dommeren kommandere, men fokuserte på samarbeidet med Ayla. Herregud for en hund ? Og så utrolig glad jeg er for lærdommen fra Mona Kjernholm om hvor viktig det er å trene på transporter mellom øvelsene! Jeg hadde med meg minnene fra Bibbi som ble lavere og lavere jo lenger ut i programmet vi kom… Tenk om det ble sånn med Ayla også? Men nei, Ayla er med meg! Hun elsker å jobbe! Vi har det moro! Jeg lot henne være sprettloppe! Det fungerte! Hun avsluttet med 10(!) på avstand ?

OPPRYKK og toppen av pallen!! Ikke med den beste poengsummen, siden vi fikk 5 på ruta, men jeg er STORFORNØYD!! Gleder meg til fortsettelsen ?

Film nederst for de som vil se ?

Debut klasse 1

 

Skrevet i Lydighet | Kommentarer er skrudd av for Debut lydighet klasse 1

Crazy people do crazy things…

MONA KJERNHOLM – de som kjenner meg vet jeg har henne som en av mine favorittinstruktører innen lydighet. Hun har en tendens til å se de små tingene jeg ikke klarer selv. Plukke ting litt i fra hverandre og gi meg et bedre perspektiv på hvordan jeg skal komme i mål med enten et moment, eller en hel øvelse. Hver gang jeg har trent for henne, drar jeg derfra med ny motivasjon 🙂 Jeg har fått gode tilbakemeldinger og nyttige innspill. Det gjør til at jeg VET at jeg til syvende og sist vil få til det jeg har satt meg som mål 😀

SÅ hva gjør da Mettemor? Jo, hun tar seg en «liten svipptur» til Veddige i Sverige for å ta en privattime med nevnte instruktør 😀 Altså det ligger SØR for Gøteborg om noen lurer… For meg er det litt crazy å finne på sånne ting, men hva gjør en ikke for å komme videre i treningen…

AYLA og jeg fikk 3 gode økter á ca 25 minutter. Vi trente utgangsstilling, fvf med vendinger og rygge samt skiftene i avstand. Jeg skal ikke gå detaljert inn i hver økt her, men det jeg har fått ut av det er helt supert!!! Fikk tilbakemelding om at jeg har gjort en del rett siden sist jeg trente for Mona, mens andre ting kan gjøres bedre. Det er jo de tingene som kan gjøres bedre jeg lærer av, så godt å få det på plass 😀

Apportere target var den nye greia…

SPETAKKEL er for øvrig Ayla sitt nye følgenavn! jeg har i grunnen aldri opplevd henne så «ille» som hun var hos Mona… Eller hun har jo alltid vært rimelig hoppetusse og vimsete, men herregud, nå var det i en helt annen liga! Kan kanskje være fordi vi var hos Turid ved Dyrealternativen dagen før og fikk myket opp noe muskulatur i nakken og et par låsninger… Uavheggig av det MÅ vi trene ro og konsentrasjon 😛

PLANLEGGE er noe jeg må bli myyyye flinkere til! Jeg skal ha det klart for meg hva jeg skal gjøre, hvordan gjør jeg det, hva vil jeg belønne, hvilke kriterier har jeg og hvor mange repetisjoner skal jeg ta FØR jeg starter treningen!

Vi må trene på å være i bobla hele tiden!

VI KJØRTE i følge med Hilde som også skulle trene med sin Maud. Etter endt trening kjørte hun videre på jobb, mens jeg tok med meg Ayla og Saldo hjem. Etter å ha stått opp kl 0430, kjørt x antall mil og trent med Ayla var igrunnen energien min brukt opp… Stoppet rett utenfor Gøteborg og spiste middag på IKEA, shoppet litt og kjørte videre. Etter kort tid ble jeg rimelig trørr, så da ble det stopp for å sove i ca 30 minutter… Litt sjokolade, cola og god telefonsamtale med Birgitte fikk meg helskinnet hjem til Hurdal igjen 😀 Var kontroll på Svinesund, men jeg kjørte i feil fil, havnet sammen med alle trailerne og kjørte bare rett gjennom – fanken at jeg ikke smuglet med meg litt ekstra greier over grensa… 😛

Vel hjemme er det bare å gå gjennom notatene i treningsdagboka, planlegge treninger og jobbe godt fremover mot våre mål. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal trene for Mona!!

Skrevet i Lydighet | Kommentarer er skrudd av for Crazy people do crazy things…

Det store Dummyslaget 2017

Søndag 29/10 deltok Ayla og jeg på Det store Dummyslaget i regi av Ann-Cathrins Hundekurs. Dette var debuten til Ayla og meg både i jakt og konkurranse generelt.

Vi stilte i en såkalt «prøve-på» klasse. Dvs at vi kunne bruke kobbel og godbiter. Vi har så absolutt IKKE jaktfoten på plass enda, så jeg valgte å bruke kobbel mellom postene, men ta det av så fort jeg følte det var greit. Det var lagt opp som en uoffisiell Working Test med Begynnerklasse-øvelser uten skudd. 2 dirigeringer og 3 markeringer.

Post 1: Kort markering ut på stubbåker. Ayla sitter når dummyen blir kastet, løper ut på kommando, plukker pent opp, men tar seg en runde på jordet og jeg må kalle henne inn to ganger før hun kommer til meg. Poeng: 15

Post 2: Her måtte vi vente leeeeenge siden BK ikke hadde kommet seg videre enda. Mulighet for ro-trening, noe Ayla synes er teit, men hun var uansett klar som et egg når det var vår tur. Her fikk vi en dirigering. Vi skulle sammen gå ut til en pinne hvor jeg skulle legge ut en dummy. Så tilbake til start og sende ut. Her valgte jeg å bruke kobbel og godbit for å få henne pent med meg… Tar av kobbelet, sender ut, hun har stor fart, plukker opp nydelig, godt grep og toppers avlevering! Poeng: 19. Jeg vet hva jeg får trekk for – jeg plystrer henne inn i det hun plukker opp dummyen. Hadde jeg ikke gjort det ville vi fått 20… Men jeg ville sikre avlevering, så da gjorde vi det sånn hele dagen 🙂

Post 3: En del venting her også og her var Ayla mer rolig. Nå har både hun og jeg skjønt litt av hva dette går ut på 🙂 En  markering hvor dommer skal prikke meg på skulder før jeg sender ut. Herregud, det har vi jo IKKE trent på! Men vi stilte oss opp, jeg tok av kobbelet, dummyen ble kastet (Ayla sitter), jeg blir prikket på skulderen og Ayla gjør jobben sin! Poeng: 19

Post 4: Her var det laaaaaang kø igjen og siden vi nå var tilbake på gården, valgte jeg å legge Ayla i bilen. Får jo ikke gjort det på offisielle prøver, men hun er ung og dette var vår første erfaring, så jeg valgte å gi henne en pause. Når det var vår tur og vi kom til posten, hadde noen mistet godbiter ved starten som Ayla fikk snusen på… Skal jo ikke bety noe sånn generelt, men igjen, vi er ferske i gamet 🙂 En markering hvor Ayla søker godt (det blåste vel rundt 12 km/t), plukker dummyen og kommer rake veien hjem. MEN akkurat i det hun kommer neeeesten inn vender hun vekk og velger godbitene… Jeg får akkurat ikke tatt tak i dummyen, men glipper den på bakken. Poeng: 16

Post 5: Ingen pause, rett til post. En dirigering hvor jeg kunne velge å ta henne med ut til pinnen der dummyen skulle ligge, eller sette henne igjen i sitt. Jeg valgte sitt. Alt gikk som smurt! Poeng: 19

Totalt 88 poeng og 5.plass av 11 deltagere i klassen!

Ayla på post 4 – Foto Ann Cathrin

ALTSÅ – til å være vår første gang, så er jeg så utrolig stolt av Ayla og ja, faktisk meg selv også! Vi har ikke trent mye jakt, men lekt oss med de forskjellige momentene. Vi hoppet i det og gjorde en, for meg, fantastisk debut! Jeg vet hva jeg må trene mer på, Ayla viste hva som bor i henne og hva jeg har å spille på i fremtiden. Vi fikk testet ut konkurransenerver- og setting, noe som også ga meg en pekepin på hva som venter fremover. Merkelig nok var ikke nervene helt utenpå kroppen min, men litt var det. Tror hele settingen gjorde til at det gikk så bra som det gjorde. I lydigheten tror jeg det kommer til å henge en sky over hodet mitt med påskriften NERVØS når vi går inn i ringen… Men vi skal få til det også 🙂

Ellers vil jeg takke de som til nå har lært meg det lille jeg kan om retrieverjakt og de som har hjulpet meg i treningen; Hilde, Cecilie og Bent. Har også vært en tur hos Retrieverklubben avd Kongsvinger og fått gode tips av Karoline.

Konklusjon – dette skal vi gjøre mer i årene som kommer 🙂

Legger ved noen bilder fra «generalprøven» med Bent og Cecilie dagen før 🙂

Skrevet i Jakt | Kommentarer er skrudd av for Det store Dummyslaget 2017

«Ta-den-leken»

I mai gikk vi lydighetskurs med Mona Kjernholm. Da tok jeg frem apportbukken og tenkte det var lurt å begynne med den sammen med en instruktør. Men nei da… Mona mente at Ayla bør kunne apportere alt mulig annet rart før vi tar frem treapporten. Ja vel tenkte jeg. Da får vi trene på det da 🙂

Vi må trene masse på holde fast og ikke bytte gjenstand… Men gleden ved å apportere er der og hun avleverer fint i hånd.

Målet med denne leken er jo så klart apporteringsøvelsene og neseprøven i lydighetsprogrammet. Jeg får også nytte av det i jakttreningen og annen hundesport jeg evt vil snuse på i fremtiden 😉

Så nå er det bare å finne ut hvordan jeg skal trene hold fast på best mulig måte og direkte avleveringer inn til meg. Men vi har ikke hastverk, så resultatet kommer etterhvert 😀

Skrevet i Diverse | Kommentarer er skrudd av for «Ta-den-leken»

Gullverket 6/8-17

Denne søndagen bestemte jeg meg for at jeg skulle gå tur, grille og fiske okke som hvordan været ble. Og ut på tur dro vi!

Vakkert ved Løntjernet

Farmen ble spilt inn på gården Løntjernbråten i 2016 og vannet nedenfor heter Løntjernet. Turen vår gikk rundt dette vannet. Ikke så veldig lang tur, men nok for oss denne dagen. Vi fant markjordbær som vi plukket og Ayla fikk badet fra brygga nedenfor Løntjernbråten. Jaggu endte det opp med at hun hoppet fra brygga! Herlig 🙂 Hun måtte også få litt tid til å sjekke ut en skummel scooter som stod langs vannet, men den ble avklart som ufarlig etter noen få strakser.

Ayla hoppet til slutt fra brygga 🙂

Tilbake ved bilen tok vi med oss sekk, ved og fiskestang og gikk til en av gapahukene som er satt opp rundt vannet. Der tente vi bål, grilla pølser, fiska uten å få fisk og bare nøt den fine naturen.

Fikk lagt inn noen økter med stadga for Ayla også. Ene gangen jeg kastet ut duppet sa det plopp, og der var hun i vannet på vei mot duppen. Eneste å gjøre var jo å stoppe henne før hun viklet seg inn i snøret… Så da måtte vi jobbe med det å bare sitte og se på mor som fisket. Å være ved vann UTEN å få bade er totalt tortur for en jaktgolden, men Ayla taklet det veldig bra til slutt 🙂

Vi fikk noen timer kvalitetstid der ute i Gullverkets skoger. Skjønner ikke hvorfor vi ikke gjør dette litt oftere, for jeg merker at det er godt for kropp og sjel å være ute på denne måten. Ayla og jeg trenger også litt tid på å venne oss til å være helt alene og bygge opp et ekstra godt bånd oss i mellom.

Dronningen og hennes undersåtter

Tror Ayla koste seg masse disse timene også, uansett om hun måtte holde seg på land aldri så mye… Og jaggu er hun et yndet fotoobjekt – se bilder nederst i innlegget.

Kjempefin leirplass

Heldig med været var vi også! Akkurat da vi pakket sammen og gikk mot bilen, kom regnet 🙂 På vei hjem måtte vi kjøre et stykke bak en søye med hennes to lam som helt klart mente at veien var laget for dem. Dronningen med hennes to undersåtter spankulerte så rolig de kunne nedover veien. Kunne nesten se at de veivet kongelig med frembeina med et litt sånt hovent uttrykk i ansiktet…

Takk for turen Aylamin 🙂

 

 

Skrevet i Turer både her og der | Kommentarer er skrudd av for Gullverket 6/8-17

Klofjell 665moh

I dag gikk turen til Klofjell i Nannestad Kommune. Det var en helt fantastisk tur og det føltes virkelig som en topptur! Naturen var helt nydelig, herlig skog å gå tur i, været var fint, blåbær overalt, nydelige farger (høsten er i anmarsj), fantastisk utsikt og kjempekoselig selskap!

Ayla og Fløya var kjempeflinke og hjalp til på vei opp. De går ikke nødvendigvis i særlig trekk hele tiden, men de ligger foran meg og det er noe jeg fremelsker når jeg går turer på denne måten. Etterhvert, når Ayla er gammel nok (og røntget fri), så skal jeg trene henne opp til å bære kløv.

Ayla fant ut hvordan hun kunne plukke blåbær selv, så det ble mange stopp på vei ned 🙂 Var nok en del mus i lyngen også, for både hun og Fløya hadde noen artige krumspring innimellom…

Takk for turen Anita. Jeg lar bildene tale for seg 🙂

Skrevet i Toppturer | Kommentarer er skrudd av for Klofjell 665moh

Ukeskurs på Hamar Hundeskole

31/7 – 4/8 var Ayla og jeg på ukeskurs arrangert av Hamar Hundeskole. Instruktør var Hilde Ulvatne Marthinsen. Hun har lang fartstid innen flere hundesporter og har enormt med kunnskap og erfaring. Vi var så heldige at vi kunne jobbe med både lydighet og jakt denne uka.

Hoppeloppa mi

Første dagen gikk vi gjennom grunnferdighetene det er lurt å kunne for å bygge videre på mtp øvelsene i flere hundesporter. Jeg har hatt fokus på disse helt siden jeg fikk Ayla og bruker god tid, sånn at ting skal sitte godt før vi begynner å sette sammen de forskjellige momentene til fulle øvelser. Grunnferdighetene vi trener på er bl annet:

  • KJEGLE (løpe rundt)
  • KASSEN (bakpartskontroll)
  • TARGET (musematte)
  • OMVENDT LOKKING (f eks fryse i posisjoner)
  • HÅNDTARGET (til f eks avlevering)

Rundt på kassen uten hjelper 🙂

Utover i uka trente vi på mye forskjellig. Det var satt opp et program med rom for individuelle ønsker. Selv valgte jeg å legge inn enkelte jaktøvelser i min trening, både innkalling med fløyte, apportering av dummy, avlevering og feltsøk. Vi avdekket at fløyta har mistet betydning for Ayla… Hva har skjedd liksom?? Dæven den må jeg jobbe opp igjen!! Hun søker helt fantastisk i felt og apporterer villig, men vi fant ut at hun fortsatt har nesen på på vei tilbake til meg, for hun byttet dummy på vei inn… Og når dummyene blir kastet i feltet blokkerer hun helt og kobler ut… Jaktfot og stadga var helt hinsides hennes tanke og det endte opp med en pause i bilen på 20 minutter… Så der har vi også noe vi må jobbe med kan man vel trygt si!

Fin utgangsstilling

I lydigheten var det øvelser som;

  • Fri ved fot
  • Vendinger
  • Posisjoner (avstand)
  • Fellesøvelser (sitt og dekk)
  • Hinder (tett og åpent)
  • Ruta (fremadsending)
  • Dirigeringer
  • Kjeder og utholdenhet
  • Apportering

Vi hadde teori om bl annet;

  • Måltavler og treningsplanlegging
  • Rutiner og prosedyrer
  • Treningsmetoder (lokking vs shaping)

Alt ble på en måte satt i system i løpet av 5 dager, i hvertfall oppe i hue mitt… Jeg opplevde å få repetisjon av noe jeg kunne fra før, lærte nye ting, observerte hvordan andre gjorde det og hva jeg kan nytte i min egen trening, hva vi er gode på, hva vi må jobbe mer med, mulige 10er-øvelser og jeg fikk fylt på med en dose motivasjon for videre trening! Det var en herlig atmosfære i kursgruppa, jeg ble kjent med koselige folk, lo masse og hadde 5 fantastikse dager på Hamar!

Avlevering av dummy i hånd

Hilde er en fantastisk instruktør som gir meg utrolig masse! Hver gang jeg har vært på kurs/trening med henne, smiler jeg på vei hjem igjen! Jeg fikk utrolig mye utbytte av all treningen denne uka, teorien også, og gleder meg bare til fortsettelsen!

 

Skrevet i Lydighet | Kommentarer er skrudd av for Ukeskurs på Hamar Hundeskole

Fram til nå…

Som mange vet har jeg det siste året mistet mine 2 hunder og lille pusekatt.

Bibbi tok jeg farvel med, etter flere års kamp mot autoimmun sykdom, den 14.november 2016. Jeg var det siste året hun levde klar over at det gikk den veien, så jeg begynte å være på utkikk etter ny valp. Mer om det kommer snart.

Månepus måtte jeg si farvel til 3.juli 2017. Hun ble plutselig syk, sluttet å spise og ble fryktelig tynn. Etter en hel dag hos veterinær hvor de tok flere prøver og røntgen, fant de både lave verdier på nyre og bukspyttkjertel, samt masse forkalkninger i rygg og bekken. Hun ble påkjørt ett år gammel, ble hele 11 1/2 år, men dette var litt for mye å ta tak i, så derfor lot jeg henne slippe.

Aron fikk følge de to andre 17.juli 2017. Han var blitt en voksen kar på 11 år. Det siste halvåret viste han tegn til å skrante. Da han begynte å få problemer med avføring pga forkalkninger i ryggen lot jeg det gå 5 uker på smertestillende før jeg lot han slippe. Han hadde et godt og langt liv og jeg synes det hadde vært urettferdig å ikke la han gå ute av denne verden med hodet hevet – noe han gjorde til gangs <3

Forløpet til det å få seg ny valp var ikke bare bare… Hvilken rase skulle jeg ha? Valget stod til slutt mellom;

  1. Rottweiler
  2. Jaktgolden
  3. Toller
  4. Labrador
  5. Aussie

Rottweiler, Toller og Labrador utelukket jeg av forskjellige årsaker. Så da stod det mellom Aussie og Jaktgolden. Stod på liste for en Aussie-valp, men tispen gikk dessverre tom. Da dette ble et faktum var en Jaktgolden tispe jeg lenge hadde hatt et godt øye til, nettopp parret. Jeg tok kontakt med eier og havnet på liste der, men hun gikk OGSÅ tom..! Shit liksom, var det ikke meninga at jeg skulle ha meg ny valp..?? Allerede da hadde jeg kommet frem til at det i grunnen var Jaktgolden som var rasen jeg VIRKELIG hadde lyst til å anskaffe meg, så da var det bare å saumfare «markedet» på nytt… Med litt hjelp fra min gode venninne Birgitte, så valgte jeg å se mot Sverige. Alsterbygdens var den første kennelen jeg kom over og likte umiddelbart det jeg leste! Tok kontakt og kom på valpelisten. Men ingenting var jo sikkert, så hva gjør man? Jo jeg tok kontakt med flere oppdrettere og stod plutselig på liste flere steder. Jeg SKULLE ha meg ny valp! Noen kombinasjoner likte jeg bedre enn andre, men jeg må innrømme at Alsterbygdens stod som nr 1… Og det viste seg å være lurt å stå på liste flere steder, for totalt sett gikk faktisk 5(!) tisper tomme..!!

3.desember 2016 ble Alsterbygdens Sven Ingvars-kull født hos Madeleine i Karlstad. Det kom 2 tisper og jeg tenkte løpet var kjørt – hva gjorde meg så spesiell at JEG skulle få en av de liksom… Men dagen etter tikket det inn en melding fra Madeleine: «Hej Mette Jag har en glädjande nyhet till dig. Skulle du vilja bli ägare till en liten Alsterbygdens tik?» Å KJÆRE VENE – jeg visste ikke om jeg skulle le, eller grine… 3 uker etter at jeg mistet Bibbi fikk jeg denne muligheten til å virkelig glede meg til noe! Hva svarte jeg? JA så klart..!!

De neste 8 ukene fulgte jeg valpekullet på facebook – Madeleine var superflink til å legge ut statuser, bilder og videoer. Til å begynne med så jeg jo ikke store forskjellen mellom de to tispene, men etter et beslk da de var 5 uker gamle, begynte jeg å studere dem litt ekstra. Tispen med orange halsbånd utpekte seg tidlig som den tøffeste, mest frempå, aktive og rampete valpen 😀 Jeg likte virkelig det jeg så! Begynte å kommentere litt sånn ekstra på det som ble lagt ut med denne lille terrieren som Madeleine kalte henne – hint hint liksom 🙂

De kommende ukene gikk saaaaaakte, men lørdag 28.januar kunne jeg ENDELIG hente henne hjem!

Nå startet et liv med Ayla som SKAL vare i MANGE år fremover! Vi har MASSE å lære sammen, mye å oppleve og jeg bare gleder meg til det som kommer!!

Jeg kunne lagt ut en haug med bilder og videoer, men velger noen få fra valpekassen og de første ukene:

Bare sååå skjønn!

Aron ble, og var, den aller beste storebroren!

Leker ble shoppet inn

Fin å støtte seg på, ikke bare fysisk, men også ute i den store verden

Viktig å sosialisere med andre hunder!

 

Skrevet i Diverse | Kommentarer er skrudd av for Fram til nå…

Ny blogg!

Hjælpes meg! Jeg har laget blogg for Ayla og meg…

Jeg har de siste 9 årene hatt hjemmeside som har omhandlet mitt oppdrett under kennelnavnet Komplett Hund. Dette oppdrettet er lagt på is, så derfor har hjemmesiden ligget brakk i flere år.

På nåværende tidspunkt har jeg jo bare en hund, så nå tenkte jeg at det hadde vært moro å blogge litt i ny og ne om det jeg gjør og opplever sammen med Ayla. Forventer ikke en haug følgere, for skriveferdighetene mine er så som så, men vi får nå se 🙂

Mette

Skrevet i Diverse | Kommentarer er skrudd av for Ny blogg!