Gullverket 6/8-17

Denne søndagen bestemte jeg meg for at jeg skulle gå tur, grille og fiske okke som hvordan været ble. Og ut på tur dro vi!

Vakkert ved Løntjernet

Farmen ble spilt inn på gården Løntjernbråten i 2016 og vannet nedenfor heter Løntjernet. Turen vår gikk rundt dette vannet. Ikke så veldig lang tur, men nok for oss denne dagen. Vi fant markjordbær som vi plukket og Ayla fikk badet fra brygga nedenfor Løntjernbråten. Jaggu endte det opp med at hun hoppet fra brygga! Herlig 🙂 Hun måtte også få litt tid til å sjekke ut en skummel scooter som stod langs vannet, men den ble avklart som ufarlig etter noen få strakser.

Ayla hoppet til slutt fra brygga 🙂

Tilbake ved bilen tok vi med oss sekk, ved og fiskestang og gikk til en av gapahukene som er satt opp rundt vannet. Der tente vi bål, grilla pølser, fiska uten å få fisk og bare nøt den fine naturen.

Fikk lagt inn noen økter med stadga for Ayla også. Ene gangen jeg kastet ut duppet sa det plopp, og der var hun i vannet på vei mot duppen. Eneste å gjøre var jo å stoppe henne før hun viklet seg inn i snøret… Så da måtte vi jobbe med det å bare sitte og se på mor som fisket. Å være ved vann UTEN å få bade er totalt tortur for en jaktgolden, men Ayla taklet det veldig bra til slutt 🙂

Vi fikk noen timer kvalitetstid der ute i Gullverkets skoger. Skjønner ikke hvorfor vi ikke gjør dette litt oftere, for jeg merker at det er godt for kropp og sjel å være ute på denne måten. Ayla og jeg trenger også litt tid på å venne oss til å være helt alene og bygge opp et ekstra godt bånd oss i mellom.

Dronningen og hennes undersåtter

Tror Ayla koste seg masse disse timene også, uansett om hun måtte holde seg på land aldri så mye… Og jaggu er hun et yndet fotoobjekt – se bilder nederst i innlegget.

Kjempefin leirplass

Heldig med været var vi også! Akkurat da vi pakket sammen og gikk mot bilen, kom regnet 🙂 På vei hjem måtte vi kjøre et stykke bak en søye med hennes to lam som helt klart mente at veien var laget for dem. Dronningen med hennes to undersåtter spankulerte så rolig de kunne nedover veien. Kunne nesten se at de veivet kongelig med frembeina med et litt sånt hovent uttrykk i ansiktet…

Takk for turen Aylamin 🙂

 

 

Dette innlegget ble publisert i Turer både her og der. Bokmerk permalenken.