Mens vi venter…

I dag er det én uke til vi skal ta ultralyd. Ayla viser bittesmå tegn på at det (forhåpentligvis) er valper inni der, men jeg tør ikke håpe altfor mye… Virker bl annet som om hun har hatt litt morgenkvalme de siste dagene, men nå begynner hun å få tilbake matlysten og litt energi ❤️

Det blir ikke så mye trening om dagen siden jeg er 100% intens og dedikert hønemor 😂 Vi gjør små ting som neseprøve, fortsetter å trene ny inngang på utgangsstilling og litt skifter i avstanden. Da klarer hun (nesten) å holde 4 bein på bakken 🙈 Det viktigste er å gå gode turer, gjerne i litt ulendt terreng, sånn at hun opprettholder en grei kondisjon og muskulatur. Heldige er vi som har skogen rett utenfor døra!

Dette innlegget ble publisert i Valper høsten 2020. Bokmerk permalenken.