Til minne

Dessverre er det sånn at vi ikke har hundene våre like lenge som vi lever selv. En hund er for meg et familiemedlem og jeg sørger like mye over dem som om de skulle vært mine barn <3
Jeg stryker over din gylne pels, men halen din slår ikke mer
Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå – aldri mer løpe, hoppe, gå
Alt er slutt – det er over nå

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod
Aldri mer skal det bli som før, aldri mer «oss to»

Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe som dør med deg

Jeg må reise meg, sier de – jeg går mot en dør
Der ute går livet videre som før

Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille
Du kan ikke komme, selvom du ville

Skriket vil ut, men jeg lukker min munn
Hvem var det som sa «bare en hund»…..