Første gang jeg så godjenta mi var hun bare 2 uker gammel... Jeg hadde svart på en annonse på Dyrenett.no om pass av Zebrasomas Kennel sommeren'07. Jeg falt raskt for den minste valpen i kassa og hun fikk kjapt navnet Lykkeliten :) Da hun var 4 uker gammel bestemte jeg meg, og 8 uker gammel kom hun hjem til meg og Ronja. Fra første stund visste jeg at dette var "Ronja nr 2"... En aldeles herlig hund med masse futt i!

Og jaggu ble hun pen å se på også ;) Som valp deltok vi på romjulsutstillinga i Letohallen med følgende resultat; lørdag ble hun BIR og BIG3 - søndag ble hun BIR, BIG og BIS2...!!! Som junior ble beste plassering 3BTK med CK, men høydepunktet var Jubileumsutstillinga'08 til Rottweilerklubben med 79 deltagende tisper hvor Lykke ble beste juniortispe og 4BTK med CK...!!!

Treningsmessig hadde jeg lært masse av Ronja, men gikk nye veier med Lykke... Vi begynte å trene lydighet høsten'08, men fikk liksom ikke drag på det. Januar'09 møtte vi Brede Lund og han introduserte oss for RIK sporten. Etter noen forsøk på biteskinnet økte selvtilliten til Lykke med rasende tempo og all annen trening begynte å bli artig :) På ca 2 mnd trente vi masse, lekte oss med både LP-øvelser og biteskinn, hadde rask progresjon og meldte oss på bl annet K-test i mai som første test på hvor vi lå an i løypa...

Dessverre begynte Lykke å halte etter en tur i skogen og jeg ønsket å sjekke henne. Samme dag som jeg tok den vonde beslutningen med Ronja valgte jeg å ta røntgen av hoftene til Lykke. Hun ble røntget fri for HD og AD sommeren'08, men nå fant vi en løs bensplinter mellom lysk og hofte. Pga av denne, og dermed feilbelastning, hadde hun utviklet både fremskreden HD og en del forkalkninger. Med denne utviklingen var det dessverre ingen mulighet for operasjon eller lignende.

Tapet av Lykke kommer til å gnage i lang tid framover siden det skjedde så brutalt brått og urettferdig. Hun var sterk helt til siste dag og viste lite tegn til smerter. Hun elsket å bære kløv, dro meg gjerne på akebrett og var en lykkelig hund.

Å miste begge to samme dag var tungt, men jeg vet at hun nå løper og leker sammen med Ronja på eviggrønne enger og i endeløse skoger...